Hei Sveis!

Vel tre måneder siden, kvelden før vi la ut på tur, blei vi sveisne hos Gunn, moren til Børge. Vi spurte om ho på ny kunne stusse tuppene. Det er varmt på den gassiske øy. Arild foreslo at vi heller kunne besøke den lokale coiffure gata, der han akkurat klipt seg. Vi satte oss i stolene og Arild stod for pratinga. Det endte i en god latter for noen av oss. Vi håper at de nye sveisene kommer godt med i varmen, og at vi får sola hud som ikke har sett lys på seks år. Bildene taler for seg selv...

Madagaskar

Vi hoppa på et fly ifra Nairobi til Antananarivo, Madagaskar. Her møtte vi på hele familien Hansen og skal ta del i en utradisjonell jul, men det blir både treak, brunost, rakfisk og sirupsnipper. Det er da noe og ihvertfall mye mer enn hva vi hadde kunnet oppdrive på et lugubert hotell i sørkenya.

Torbjørn vel hjemme

Fuglene kvitrer at Torbjørn er vel hjemme i 15 kuldegrader på Lillehammer.

Ni timer fra Bergen til Lillehammer er rene Elysium sammenlikna med Etiopiske busser:)














Takk for denne gang gutta! Ønsker dere alt hell og lykke, og Guds velsignelse videre på tidenes loffetur!

Litt bilder fra Etiopia

Et eller anna sted i Italien slutta vår blåtann-mekanisme for overføring av bilder å funksjonere, og det har derfor blitt lite, ja faktisk ingen, bilder på vår kjære side i lang tid. Nå har tredjemann kommet hjem, fått seg ny mobil, og med denne hjelpen kan bildene fra den siste tida vår i lag ofentliggjøres.

Dessverre ble det ikke tatt så mange bilder i Afrika. Her er et utvalg:

Falsk alarm

Lampefeber og en viktig avtale gav oss et par gjøremål for en dag.

Vi tok en oss en malariatest hver her en dagen for å være på den sikre sida. Doktoren foretok en årelating og kikka litt på vårt norske uroyale blod igjennom et mikroskop. Han kom smilende ut igjen å proklamerte att; - it was very clean. Vi forlot våres hypokonderske alterego på klinikken og sprada svært så fjærlett til nærmeste klokke/musikk/koekutstyr butikk. Her kjøpte vi oss en hvit vekkerklokke med rosa list. Den fikk vi nemlig til en fin redusert pris siden den gav en falsk alarm og Herman likte å prute med den snasne ekspeditrisen. Den røde klokka vi egentlig så på fant de ikke batteri til.

Late dager i Nairobi

Etter 3 måneder på reis fikk vi oss en real formsvikt. Her i Nairobi har vi ligget rett ut på hotellet i dagesvis.

Om det skyldes vår reduksjon fra trio til duo eller en hard reise sørover, står for oss som uklart. Vi har ihvertfall vært nokså paffe de siste dagene. Leggetida er tidlig, seint står vi opp og for det meste har vi spilt sjakk eller lest bok. Resten av Nairobi har fatt sett oss av og til, men vi returnerer tilbake til vår lille hule som to juleslakt, selv om høytiden er svært så fraværende i Kenya.

Det har vært overaskande deilig å nyte Nairobis vestlige tilbud. Vi har spist pizza, drikki milkshake, sett "The Kingdom" på kino og tusla blant rikinger på superflott kjøpesenter. Grensene er små her i Afrika mellom det å være en skitten landeveisrøver til å bli en slick, luksusbefengt hotellslask.

På misjonsreise gjennom nordkenya

Mellom Addis Ababa og Nairobi er det ettusenetthundreogsekstito kilometer. Ikke så ille, tenker du kanskje, selv ikke om veien er humpete på det beste og nokså fravaerende på det vaerste. Men når motoren i den tjueårgamle Land Roever'n faller ut, tredje dagen på reis, og du blir sittende i veikanten midt i bushkenya, da tenker du: "Søren, dette var litt slitsomt.."

Vi var en god gjeng på en ti stykk, bestående av tre lokale, to forrentningsmenn, to israelere som nettopp hadde fullfoert tre år lang militærtjeneste, en sjåfoer og oss, tilsynelatende forvilla nordmenn.. Sola var på det høyeste, steika som en ny Luxor, og ting så litt håpløse ut.. Det var da en gjeng engelsktalende misjonærer på vei fra Nederland til Zambia redda oss.

De var på misjonsreise gjennom Afrika, "the american way", i to svære lastebiler, fulle med dill og dall, og i tro misjonaerstil var det plass til alle som ville sitte på. "Tjo-hei", sa vi, og satte oss bakpå den ene trucken, som var tilsynelatende ny, med tanke på at den hadde tjenestegjort søtten år i det hollandske militaeret. Sjåfoeren av den gamle Land Rover'n blei etterlatt i veikanten med en jekkestropp og lykkeønskninger.

Fremdeles var Nairobi såpass langt unna at vi måtte slå leir en dag før vi kunne entre sivilisasjonen. Vi fant en passende location, satte opp åtte telt, tente bål og slakta en geit som skule tjene som kveldsmat for tjuefem sultne munner. Da gitaren, en flott, akustisk Ovation ble tatt frem, skjønte vi at kvelden var ung og at vi måtte finne frem pipene.

En middag, med dessert, og gitar-munnspill harmonisering seinere var det bare to nordmenn og en israeler som fortsatt holdt koken rundt leirbålet. Omer, som han heter, beskrev for oss grumsomhetene som oppstår der folk av en eller annen grunn finner det fornuftig å krige. Det var en ærlig og sår beretning om barn med bomber, verdien av menneskeliv i kuleregn og om å være i et land der alle vil ha deg død. Fjernt...

Etter en heller kort natt krusa vi det siste stykket til Nairobi. På veien passerte vi overraskende nok en kjent Land Rover, med jekkestropp festa fra takgrind til takgrind, med en omvei under bilen. -Respekt!

Da vi vinka hadet til gjengen med det glade budskapet, så vi ikke bare hvor behagelig det vil bli, men også hvor nødvendig det var å sette av noen slappe dager i afrikas farligste by.

Turkamerat meldes savnet

Etter tre måneder med intensivt samvære tok Torbjørn til vettet og blei igjen i Addis da bussen satte kurs mot Kenya.

Takk for en knall tur, og lykke til videre med både Andrea og den ventende militærtjeneste i nord. Det er hardt å stå opp til de samme trøtte fjesa hver morgen i et kvart år, men vi kommer til å savne de lystige tonene du komponerte hver solskinnsmorra'n.